Om kanonbatteriene

Det aller første batteri med 40,6cm kanoner, Batterie Schleswig-Holstein, ble satt opp i Polen på Hel-halvøya. Den ligger utenfor de viktige havnebyene Gdansk og Gdynia ved Danzig-bukta. I Norge ble Batterie Theo på Trondenes satt opp med fire 40,6cm kanoner og Batterie Dietl på Engeløya i Steigen med tre kanoner av samme kaliber. Med sine fire kanoner ble batteriet på Trondenes det kraftigste i Hitlers 5000km lange Atlanterhavsvoll. Samtidig med byggingen i Norge pågikk byggingen av Batterie Lindemann ved Calais i Frankrike. Batteriene i Frankrike og Norge var en del av Hitlers Atlanterhavsvoll.

Atlanterhavsvollen – var det tyske forsvarsverk mot invasjon over sjøen fra vest. Vollen gikk i kystlinjen fra grensen mellom Frankrike/Spania i syd til grensen mellom Norge og Russland i nord. Den var en mer eller mindre sammenhengende 5000 km lang forsvarslinje mot havet, spesielt konsentrert i nord-Frankrike, Holland, Danmark og Norge. I alt ble det i vollen satt opp tre batterier med ti Adolfkanoner 40,6cm SK C-34. I flere sammenhenger er det hevdet at dette var verdens største kanoner på land. Det er ikke riktig. De aller største kanoner på land under andre verdenskrig hadde et kaliber som var over dobbelt så stort som Adolfkanonene. Det var kanonen «Dora» med kaliber på hele 80cm. Den skjøt granater som veide rundt 4 tonn, mot Adolfkanonene som skjøt 1 tonns granater. (Dora ble brukt av tyskerne sommeren 1942 ved Sevastopol i Russland som jernbane artilleri)

Både i Russland, Japan og Syd-Korea ble det under krigen satt på land for kystforsvaret, slagskipskanoner som var større enn Adolfkanonene. De japanske kanonene hadde et kaliber på 46cm. De var opprinnelig beregnet for slagskipene i Yamato-klassen, men skipene ble ikke ble fullført. I steden ble skrogene ombygd til hangarskip. (Dette iht Naval Weapons of World War Two (John Campell))

På Malta og i Gibraltar stod det noen gamle kanoner med kaliber 45cm som kystartilleri under hele krigen. I Gibraltar står fortsatt en kanon av denne type som museums gjenstand. (The 100 Ton Gun) Det er den gjenværende kanon i vest-Europa med størst kaliber.

I USA fantes det, både på øst- og vestkysten, mange batterier med kanoner av samme størrelse som Adolfkanonene, dvs. 16″ eller 40,6cm. Amerikanerne hadde over 100 kanoner av denne størrelse i sitt kystforsvar under andre verdenskrig. Kun noen få av disse er i dag bevart som museumsgjenstander og står på militært område/museer.

Batteriet på Trondenes ved Harstad er det eneste gjenværende i verden med tyske 40,6cm kanoner. Det er i tillegg et av Atlanterhavsvollens absolutt best bevarte festningsverk. Ikke restaurert, men intakt og nesten opprinnelig slik tyskerne forlot det etter andre verdenskrig. Det er derfor en unik militærhistorisk attraksjon.

De tyske 40,6cm batteriene i Atlanterhavsvollen.

Batterie Schleswig-Holstein. Etter den tyske beslutningen om å skrinlegge byggingen av slagskipene i klasse H og J ble det bestemt å bruke de ferdige 40,6cm kanonene som kystforsvarskanoner. Det første batteriet ble Schleswig-Holstein på Hel-halvøya. Her kunne tyskerne i 1940-41 drive med utprøvinger uten at allierte rekognoseringsfly oppdaget hva de holdt på med. Her gjorde tyskerne sine aller første prøver med kanonene i deres nye rolle som skyts på land. De drev også med moderniseringer og tilpasninger både av skyts og tårn. Slagskipet Tirpitz drev med utprøvinger i samme området før det ble operativt, og de drev prøver og forsøk med nye torpedoer i den grunne bukta innenfor Hel. Batteriet var ferdig og prøveskutt i juni 1941. Etter det tyske angrepet på Russland 22. juni 1941 mistet batteri Schleswig-Holstein sin taktiske og strategiske betydning. Det var derimot stort behov for sterkt kystforsvar ved nordenden av den Engelske Kanal, etter tysk vurdering, og kanonene ble flyttet dit.

Batterie Lindemann. Ble påbegynt i juni 1941 og bunkerne stod ferdige i 1942. Tyskerne valgte bunkertype (S 262) for dette batteriet på grunn av at engelskmennene kunne beskyte området. De tre bunkerne fikk påbygd overdekning og kanonen kom til å stå i kasemat med bare 120° skuddsektor. Før overdekningen ble støpt ble kanonene montert og prøveskutt. Batteriet er oppkalt etter kapteinen på slagskipet Bismarck, som engelskmennene hadde senket like før batteriet var ferdig. Batterie Lindmann var det eneste av Adolfkanon-batteriene som var engasjert i krigshandlinger under andre verdenskrig. Kanonene beskjøt stadig området ved Dover på den engelske side av kanalen, og engelskmennene bedrev kontrabeskyting. Etter den allierte invasjonen i Normandie ble batteriet erobret og ødelagt av kanadiske styrker i september 1944. Før invasjonen i Normandie ble batteri-området utsatt for et voldsomt bombardement. Dette var en avlednings-manøver fra de alliertes side for å få tyskerne til å tro at invasjonen ville komme der. Noe forøvrige tyskerne hadde trodd lenge og hele området fra Calais til Boulogne ble sterkt befestet med mange sterke kystforsvarsbatterier. Av disse var batteri Lindemann det med de største kanonene. Kanadiske styrker erobret og ødela batteriet i september 1944. Idag er hele batteriområdet dekket med stein fra utspregningen av Euro-tunnelen.

Batterie Theo. Under bygging hadde batteriet navnet Trondenes I. De to batteriene i Norge, Batterie Dietl og Theo, ble påbegynt i 1942 og arbeidet pågikk parallelt. Batteriet på Trondenes fikk fire 40,6cm kanoner og batteri Dietl tre. Bunkertypen som ble valgt var for begge batterienes vedkommende S 384 med S 100 som kommandobunker. I motsetning til ved byggingen av de øvrige to batteriene brukte tyskerne i Norge russiske krigsfanger som slavearbeidere. De ble satt til alt tungarbeid og mange av disse omkom. Tallet er usikkert men det kan for de to batteriene vedkommende være et maksimaltall på over 1300 russere som døde under dette arbeidet, på grunn av sult og vanskjøtsel. Batteriene avfyrte de første prøveskudd i mai 1943. Det kom ikke til å avfyre skudd i krigslignende handlinger under krigen. Etter krigen inngikk batteriet i oppsetningsplanene til Kystartilleriet fra 1951. Det ble utdannet mannskaper til batteriet hvert år, og som avslutning på utdannelsen var det skarpskyting med kanonene. Den første fant sted i 1951 og den siste i 1957. I 1964 gikk batteriet ut av oppsetningene. Den teknologiske utvikling hadde innhentet denne type kanoner, de hadde rett og slett ikke forsvarsmessig betydning lenger. I bunkerne ble det foretatt maling og forbedringer slik at det opprinnelige andre verdenskrig miljø er delvis gått tapt. Batteriet på Trondenes er det eneste gjenværende med 40,6cm kanoner i verden, og det er attpå til et av Atlanterhavsvollens absolutt best bevarte festningsverk. Ikke restaurert, men intakt og nesten opprinnelig slik tyskerne bygde det under andre verdenskrig. Det er derfor en unik attraksjon og en meget god dokumentasjon på tysk teknologi fra andre verdenskrig.

Batteri Dietl
Batteri Dietl. Foto: Torleif Flosand

Batterie Dietl. På Engeløy i Steigen bygde tyskerne Batterie Dietl med sine tre 40,6cm kanoner. Som nevnt foran pågikk arbeidet samtidig med arbeide både i Frankrike og på Trondenes. I dag har ikke Batterie Dietl kanoner, men der er bunkere og et miljø som er mer autentisk andre verdenskrig enn det man finner på Trondenes. I årene etter krigen ble mye av det våpentekniske utstyret overført til Trondenes for bruk der. For bunker-entusiaster er dette batteriet bedre å besøke enn Trondenes, dersom man søker opprinnelig bunkermiljø slik det var under krigen. Her er det gjort få forbedringer og heller ikke malt. Et mindre museum er etablert i den ene kanonbunkeren. På Batterie Dietl finner man bunkere av typen S-100 og S-384, og for entusiaster er det er mulig å se og studere begge typene mer inngående enn på Trondenes. På batteri Dietl kan man kan vandre fritt på to batterier, batteri Dietl og batteri Stranden. På Batterie Dietl var det aldri styrker fra det norske forsvar. Kun vaktmannskaper til kanonene ble fjernet i 1956. Bunkerne har derfor beholdt sitt opprinnelige miljø og preg bedre pga. manglende norske forbedringer som blant annet maling og andre moderniseringer. I tillegg ligger batteriet i en fantastisk natur slik at naturopplevelsen er en bonus.

Alle batteriene har egne detaljerte kapitler i boken «Adolfkanonene«