Hvorfor 40,6cm kanoner til Norge?

Hitler var meget opptatt av Norge og Nord-flanken. Han beordret, mot sine stabers råd, at også Narvik skulle angripes og invaderes 9. april 1940. Formålet med angrepet var å sikre Narvik havn og utskipingen av jernmalm fra Sverige.

Batterienes rekkevidde
Batterienes rekkevidde

Malmen var viktig for Tyskland selv om tyskerne, etter at Europa var beseiret i 1940, hadde kontroll på en årlig produksjon av jernmalm på over 26 millioner tonn. Den tyske rustningsindustrien hadde behov for 11 millioner tonn årlig på den tiden. Det som gjorde den svenske jernmalmen til en viktig ressurs, var at den svenske jernmalmen var spesielt egnet til fremstilling av stål for våpen-produksjon. Det var derfor viktig å ha kontroll over utskipningshavna Narvik, slik at malmen gikk til eget bruk og ikke til de allierte. Malmen fra Sverige hadde således stor strategisk betydning.

Men malmen var ikke hovedgrunnen til den tyske invasjon 1940. Norges strategiske beliggenhet med åpent hav direkte ut mot Atlanterhavet ga de tyske ubåtene og slagskipene muligheten til å operere ut i fra norske havner. Slike baser, enten det var for ubåter eller slagskip, måtte beskyttes. Det ble en viktig faktor i de tyske vurderinger om behovet for et sterkt kystartilleri langs norskekysten, og spesielt i de områdene hvor basene var lokalisert.

Etter de to britiske angrep mot Lofoten i 1941 var Hitler overbevist om at en alliert invasjon ville komme i Narvik området. Etter tysk oppfatning ville de allierte etter hvert prøve å sikre seg kontroll over jernmalmen og havna i Narvik. Raidene mot Lofoten ble oppfattet som såkalt væpnet rekognosering før endelig angrep. Forfatteren Colin Partridge skriver i sin bok «Hitlers Atlantic Wall» at Hitler var overbevist om at Norge var krigens skjebneområde. Videre sier han; «Av alle norske utbygginger fikk området Harstad-Narvik prioritet». Dette er nok langt på vei riktig fordi det tyske mottrekk mot en eventuell alliert invasjon ble en formidabel utbygging av kyst befestninger som kontrollerte innseilingen mot Narvik, både fra vest og nord. Nesten en firedel av de største kystbefestninger bygd i Norge av tyskerne, kom til Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Harstad området.

De sju 40,6cm kanonene som ble sendt nordover skulle inngå i denne utbyggingen.  Tre kanoner til Batterie Dietl på Engeløy, og fire kanoner til Batterie Trondenes I eller Batterie Theo som det senere kom til å hete.

Deler av årene 1941 og 1942 brukte tyskerne til rekognoseringer, målinger og på å bestemme hva skulle plasseres hvor. I 1942 fikk Organisasjon Todt oppdraget og byggingen startet både på Trondenes og Engeløy. Russiske krigsfanger var i stor grad slavearbeidere og gjorde alt tung og grovarbeide. Våren 1943 var de første kanonbunkere og tårn ferdig til prøveskyting. Tiden etter, det vil si resten av krigsårene, ble brukt til ytterligere utbygginger, kamuflering og nærforsvar.

Adolfkanonene i Norge ble aldri brukt i kamp mot allierte styrker i løpet av krigsårene. Etter krigen inngikk både Batterie Dietl og Trondenes i det norske kystforsvar. Batterie Dietl var imidlertid aldri satt i operativ stand på grunn av mangel på viktig utstyr. Mye var blitt ødelagt umiddelbart etter krigen og det gjenværende ble etter hvert tatt til Trondenes. Det norske forsvar faset derfor ut batteriet og kanonene ble hugget opp i 1956, men på Trondenes står de fortsatt og det er den eneste plassen i verden at tyske 40,6cm kanoner er bevart og kan beskues i dag.

Les mer i boken «Adolfkanonene«. Der er flere kapitler viet de historiske sammenhenger.